Reisa Nasjonalpark

Vandring

Nordkalottruta, som er en del av den europeiske vandreruta fra Sicilia til Nordkapp (E1), går gjennom Reisa nasjonalpark og Ráisdouttarháldi landskapsvernområde. Langs denne finnes det flere hytter innenfor verneområdegrensen som kan benyttes av vandrere. Noen av disse er åpne, mens andre må man reservere på forhånd.

Elvebåt

Flere aktører tilbyr elvebåtturer på Reisaelva. Dette er en fin måte å oppleve nasjonalparken på. Kano kan medbringes slik at man kan padle ned igjen. Sightseeing til Mollisfossen er en attraktiv tur som gir deg muligheten til å oppleve den mest besøkte attraksjonen i nasjonalparken.

Kanopadling

Ved normal vannstand er Reisaelva trygg og lett å padle. Padlingen kan bli til dels svært krevende ved mye regn eller flom som gir høy vannføring i elva. Elvestrekningen som er i nasjonalparken fra Nedrefoss til Sieimma er normalt en rolig og behagelig padletur.

Fiske

Fiske i fjellvannene i området er populært både på sommer- og vinterstid. Bare husk å kjøpe fiskekort (intatur.no). Reisaelva er en storlakseelv hvor strekningen fra nasjonalparkgrensa (Sieimma) til Imofossen er lakseførende. Hvert år tas det laks på over 20 kilo i elva. Laksefisket er åpent for både lokalbefolkning og besøkende, så lenge man bestiller fiskekort på forhånd.

Jakt

Det foregår både elgjakt og småviltjakt i nasjonalparken, og området ved Ráisjavri/Reisavann er spesielt populært.

Ski

Skiturer på fjellet mellom hyttene er en fin aktivitet vinterstid. I Reisadalen er isen på elva vanligvis trygg og godt farbar fra januar til slutten av mars. Da begynner som regel isen å sprekke opp og gjør ferdsel på elva vanskeligere.

Plantelivet

Om lag 385 karplantearter er registrert i nasjonalparken. Antallet er høyt både i nord-norsk sammenheng og på landsbasis. I de øvre delene av Reisadalen forekommer mange plantearter av østlig og nordøstlig utbredelse, hvorav flere er myr- og skogplanter, slik som brannull som vokser på palsmyrene, og myrsildre og åkerbær som finnes langs elva. Flere sørlige arter har nordgrense i eller nær Reisadalen, som lerkespore og maurarve. Området huser også noen av de siste bestandene av truede plantearter, slik som finnmarksjonsokblom og kveinhavre. I Jiehtanagorsa, står det et fåtall grantrær. Disse utgjør den eneste naturlige forekomsten av norsk gran i Troms fylke.

Dyrelivet

Store deler av dalføret er gode beiteområder for elg. Norges største rovdyr, brunbjørnen, registreres av og til i nasjonalparken. I området finnes også fast bestand av jerv og gaupe. Steinkobbe, en sel-art, følger iblant Reisaelva oppover, og har blitt observert helt opp til Nedrefoss.

Fuglelivet

Det er registrert 122 fuglearter i nasjonalparken, herunder ender, rovfugl, vadefugl, ugler og spurvefugl. Flere av disse artene har hovedutbredelse enten lenger sør eller øst, og er derfor sjeldne i Troms fylke. De fleste artene er påvist hekkende, andre bruker områdene fortrinnsvis som beiteområder, rasteområde under trekk eller myteområde (fjærfelling).

Klippeveggene langs dalen gir god tilgang på hekkemuligheter, og fjellvåk, kongeørn, dvergfalk og tårnfalk er vanlige arter. Jaktfalken kan også ses om man er heldig.

Fisk

Reisavassdraget er et av de mest verdifulle laks-, sjøørret- og sjørøyevassdragene i Troms. Artsutvalget og tettheten av bunndyr i rennende vann er høyt. Også østlige arter slik som sik, abbor og gjedde finnes i vassdraget.

Fra vidda ved Kautokeino i Finnmark, med vidstrakte fjellheier og myrer, renner Reisaelva via trange gjel ved Imo ned dalen hvor landskapet flater ut og åpner og etter hvert åpner seg mot havet. Dalen preges av en rekke fossefall fra sideelver som munner ut i Reisadalen. På begge sider av dalen er det høgfjellsområder. På riksgrensen mot Finland ligger fjellmassivet Ráisduottarháldi.

Geologien i Reisa nasjonalpark

I Reisa nasjonalpark finnes bergarter som er mer enn 2,6 milliarder år gamle. Man kan lese av den geologiske historien i bergveggene oppetter dalen. En av de mest interessante landskapsfenomenene i Reisa nasjonalpark er Mollisfossen, det høyeste vannfallet i Nord-Norge. Ved Nedrefoss kan en se urtidsbergarter stikke frem i dagen, samt eskere fra siste istid. Det naturlige tverrsnittet i landskapet ved Avvekløfta gjør det mulig å få innblikk i berggrunnshistorien til området.

Vern av natur i Norge

Hovedmålet med å opprette verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal også bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr.

De største truslene mot det biologiske mangfoldet i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og oppdelt. Nasjonalparker og andre naturvernområder sikrer sårbare og truede naturtyper, og de bevarer områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi.

I dag er 17,1 prosent av Norges fastland vernet. I Norge har vi flere typer vern:

• Nasjonalpark
• Landskapsvernområde
• Naturreservat
• Biotopvern
• Marine verneområder

Du kan lese mer om vern av natur på Miljødirektoratet sine sider. Oversikt over verneområdene i Norge kan du finne på Naturbase sitt kart.

Nasjonalparker i Norge

Nasjonalparker opprettes for å ta vare på store naturområder. I Norge har vi totalt vernet 46 nasjonalparker, 39 på fastlandet og sju på Svalbard, som skal representere den varierende naturen vi har i landet.

I tillegg til Reisa nasjonalpark, finner vi følgende nasjonalparker i Troms fylke: Ånderdalen nasjonalpark, Rohkunborri nasjonalpark og Øvre Dividal nasjonalpark.

Forvaltning av  Reisa nasjonalpark

Reisa nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet i Reisa nasjonalpark, og skal forvalte nasjonalparken i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Styret utgjøres av representanter fra Sametinget, Nordreisa kommune og Troms Fylkeskommune. Styret har tilknyttet to forvaltere som forestår den daglige driften og er sekretariatet for styret.

Les mer om forvaltningen av Reisa nasjonalpark her.

Reisa nasjonalpark skal forvaltes etter bestemte lover og regler. Alle verneområder i Norge har sin egen verneforskrift som forteller om hvilke regler som gjelder akkurat i det verneområde. Reisa nasjonalpark sin verneforskrift finner du her.

Lurer du på noe om forvaltningen av Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi LVO kan du kontakte forvaltningsmyndigheten på epost: reisa@fylkesmannen.no

De første menneskene i Reisa drev jakt på villrein, og fangstinnretninger er vanlige kulturminner i nasjonalparken. Langs reinens trekkruter finner man fangstgroper og skyteskjul, og det er gjort funn av jaktredskaper som kan dateres til tidlig metalltid (1 800 f.Kr.). Bergmaleriene ved Sieimma er fra samme tidsperiode. Trolig har utviklingen fra jakt og fangst på villrein til tamreindrift vært en gradvis overgang som er vanskelig å datere, men på 1500-tallet er tamreindriften godt etablert.

I Reisadalen møtes tre ulike kulturer. Både reindriftens folk og den fastboende befolkningen, som er av norsk, samisk og kvensk (finsk) avstamning, har brukt området og gitt opphav til stedsnavn og kulturminner. Mange av stedsnavnene i Reisa stammer fra samisk og kvensk. Bosetningen i Reisadalen kan føres langt tilbake i tid da samiske veidesamfunn holdt til her. På 1700-tallet kom det fast bosetning med finske innvandrere lengre ned i dalføret. Trolig var det disse som brakte den særegne elvebåten til dalen. Reisabåten var opprinnelig bygd som stakebåt, men er nå motordrevet.

Reinen trekker over store områder i løpet av et år. Om vinteren har reindriften i regionen tilhold helt sør og videre inn på Finnmarksvidda, mens sommerbeite er ute ved kysten i nordvest. Om lag 250 personer er involvert i reindriften som berører nasjonalparken og over 20 000 rein bruker områdene til beite eller trekk. Fjellene på vestsiden av Reisadalen er innfor et reinbeitedistrikt med 6 – 7 000 rein. Disse har kalveområde i de nordlige delene av nasjonalparken før de slippes på sommerbeite lenger nord. På sensommer/høst trekker reinen igjen sørover og brunstperioden er igjen i de samme områdene som kalvingen, før de trekker videre til vinterbeite på vidda.

Det er viktig at andre brukere av Reisa nasjonalpark tar hensyn til reinen i sårbare perioder. Reinen reagerer på ferdsel og trekker gjerne ut av områder med mye folk og/eller hunder. Slike perioder er særlig i kalvingstiden på våren og brunstperioden på høsten.