Elina presenterer Kilpisjävri: Handel, forskning og turisme
I anledning temakveld Halti Interreg 27. februar på Halti, Storslett forteller Elina Hutton om Kilpisjävris historie, næringsliv og fremtidens turisme.
Elina Hutton skriver sin doktorgrad om sosiale mediers påvirkning på naturbruk og jobber for Reisa nasjonalpark på prosjektet Halti Interreg.
Jeg er interessert i naturforvaltning i møte med ny og økt bruk.
27. februar presenterer hun hjembygda Kilpisjävris historie, næringsliv og kultur for norske og finske gjester på Halti i Storslett.
I dag har Kilpisjävri rundt 150 fastboende. Blant dem er det èn pensjonist og null arbeidsledige. Lokalsamfunnet opprettholder en skole, butikk og tollstasjon og hovednæringen blant de fastboende er turisme.
Handel er fremdeles en viktig inntekt, da særlige på grunn av nordmenn på hyttetur eller reise. Det er flere norske hyttefolk på Kilpisjävri enn finske fastboende.
Samisk reindrift og Tornedalske handelsreisende
Kilpisområdet har i århundrer vært samisk, med jakt og etter hver reindrift som viktigste næring. Bygda Kilpisjävri vokste derimot fram på slutten av 1800-tallet og ble til gjennom handel, forskning og turisme.
Siden 1600-tallet reise tornedalske handelsreisende langs den islagte elva nordover for å delta på det store markedet i Skibotn. Haltiområdet har en lang historie med reisende.
Unik nærhet til naturlig mangfold
På samme tid økte den finske interessen for områdets unike naturlandskap. Nesten all natur rundt Kilpisjävri er vernet under forskjellige kategorier, og det første verneområdet, Malla, ble til året etter Finnlands uavhengighet i 1917. Biologisk mangfold innen et relativt lite og enkelt framkommelig område førte til et Kilpisjävri ble et viktig forskningsområde.
I Kilpisjävri finner man en unik nærhet til variert subarktisk plante- og ferskvannsliv. Her var man tidlig ute med forskning, og har registrert arter uavbrutt siden 1930-1950-tallet. Dette er stadig mer interessante data som blant annet brukes i klimaforskning.
Den finske fjellheimen
Haltis første turistgruppe kom i 1930, i form av tre kvinner fra Helsinki. Som i Norge stod mellomkrigstiden i nasjonalismens og landsbyggingens tegn. Frisk luft i hjemmlandets frie natur var inn. Kvinnene reiste fra Helsinki til Tromsø, så gjennom Skibotn til Kilpisjavri og derfra med rein-skyss til Haltitoppen.
Reisen ble til en bok som senere ble til film. Alle finner kjenner til Halti.
Turistene kommer
Den tradisjonelle turismen består og vokser. På vinteren er snøforholdene stabil og gode for ski og skuter. På sommeren kommer vandreturistene fra Norge, Finland og i økende grad fra Sentral-Europa.
Nye aktiviteter som nordlysjakt og trugeturer vokser i omfang. Vi ser etablering av nye bedrifter som guidning og økning i de etablerte service- og overnattingsnæringene. Med dette kommer utfordringer, men vi finner mye god vilje blant lokalbefolkningen. For eksempel jobber en gruppe frivillige med å forbedre og utvide etablerte løypenett for ski! – Elina
Målet er gode opplevelser og aktiviteter for alle, lokalbefolkning som tilreisende.
