Bålet – en viktig del av turopplevelsen

Å fyre bål er for mange en viktig del av turopplevelsen, kanskje til og med selve målet med turen? Bålet er kaffekok, det er varme og kos, det er røyk for å holde mygga på avstand og det er et perfekt midtpunkt i den gode samtalen mellom venner. I denne artikkelen ønsker vi å gi noen flere perspektiver rundt bålfyringa. Hvorfor er bålet viktig for turfolk? Hvilke bål er det beste bålet? Og hvilke regler gjelder egentlig?

Turens høydepunkt

Er bålet viktigere i Nord-Troms enn andre steder? Det kan vi selvfølgelig ikke si sikkert. Men, sommeren 2019 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant turfolk på norsk og finsk side av fjellet Halti/Ráisdouttarháldi. I sammenlikningen kom det frem at «bålfyring» i seg selv var en aktivitet mange nevnte de hadde gjort på norsk side, mens det på finsk side knapt var et tema i det hele tatt. Hvorfor bålfyring er ansett som en tur aktivitet i norge, men knappest i Finland kan vi bare spekulere i, men vi kan i hvert fall si at mange som er på tur i Reisa nasjonalpark også fyrer bål.

 

 

I Reisadalen er det flere titalls bålplasser på begge sidene av elva mellom Sieimma og Imofossen. Det er rester av leirbål på alle fiskeplassene og rasteplassene. Her oppholder fiskere seg over flere dager, og bruker bålet til kaffekok, til matlaging, til å holde mygga på avstand og som et naturlig midtpunkt når fiskedøgnet skal oppsummeres. Vandrere på tur i dalen tar seg kanskje også tid til et leirbål på veien til eller fra Kautokeino?

Så hva er det med bålet? I boka Bålet – fra gnist til ild (2015) av Øyvind Berg sier han:

Bålet har alltid vært viktig som varmekilde, kokeplass og sosialt samlingspunkt. I Norge er det tette bånd mellom aktivt friluftsliv og bålbrenning. Ja, for mange er det kanskje det viktigste elementet fordi det kombinerer nettopp det praktiske med det sosiale. Bålet skaper hygge og gir både varme og kokemuligheter.

Forskjellige typer bål

For de fleste er det beste bålet det bålet som brenner, uten at det betyr så så mye hvilke type bål som egner seg til ulike formål. I Speiderboka (Norges speiderforbund 2020) er det beskrevet flere båltyper.

  • Pagodebålet. Stabel med tre-fire vedkubber på tvers i fire-fem høyder. På toppen legges tørr ved, i bunnen gjerne våtere ved. Et slikt bål har meget god varmeverdi og fint bål å lage mat på. Det brenner gjerne lenge og er sparsommelig i vedforbruk.
  • Stjernebål. Legg tre-fire kubber i en stjerneformasjon med endene inn mot hverandre. Legg tennved i midten og fyr opp. Skyv kubbene innover etter hvert som de brenner opp. Dette er et bål med liten varmeverdi, og «kos»verdi, men som er meget godt egnet for å koke på. Vedforbruket er lavt.
  • Pyramidebålet. Legg tennved i midten og bygg en pyramide rundt med kvister og pinner. Bål med middels varmeverdi.

 

 

Bålfyring i Reisa nasjonalpark

Før du gjør opp bål i Reisa nasjonalpark eller i naturen for øvrig, er det ett par ting du må vite. For det første – bålfyring i naturen mellom 15. april og 15. september er i utgangspunktet ikke tillatt, men det er lov å bruke hodet og likevel tenne bål – om det ikke medfører brannfare eller unødvendig inngrep i naturen, slik som i vannkanten eller på snø. Man kan altså grille på elvekanten, i god avstand fra skog og vegetasjon. Hensikten med reglene er å forebygge skader som følge av bålbrenning, men likevel gi rom for sikker bålfyring.

I nasjonalparkene gjelder også spesielle regler hvor ett målet er bevaring av vegetasjon. Også døde trær og busker som kan være viktige som levested for sopp, biller og andre arter. I Reisa nasjonalpark er det derfor bare tillatt å bruke nedfalt virke og tørre kvister til bål på stedet (verneforskrift pkt 2.2) eller ved som er lagt frem til formålet.

Det er også viktig å tenke på om bålet fyres på et sted som vil sette spor som ikke forsvinner så lett.

Bruk gjerne en av de tilrettelagte bålplassene. Hvis ikke det er hensiktsmessig, gjør følgende;

  • Gjør opp bål på et sted hvor det ikke vil bli varige spor. F.eks. på steingrunn, elveør eller liknende.
  • Ta vekk torva der du skal fyre. Når bålet er forsvarlig slukket kan du legge torva tilbake og spre steiner som er brukt.

 

Sieimmastua
Foto: Magnus Barmoen

Bålet er viktig, men tenkt gjerne på hvor lange det trenger å brenne

Reisa nasjonalpark bruker hvert år store pengesummer på hogst/, innkjøp og frakt av ved i Reisadalen. Mye av veden fraktes med snøskuter på vinteren. I tillegg er det mange som har med egen ved i elvebåtene. Stablene med ved brukes delvis på hyttene til oppvarming, men det meste går faktisk med til bålfyring på rasteplassene i tiden av året hvor det både er varmest og lysest. Det brennes anslagsvis 30 kubbikkmeter ved hvert år i perioden mellom juni og oktober.

Det er som vi har nevnt viktig å kunne fyre bål, både for kosen sin skyld og for praktiske formål. Men vi ber hver enkelt tenke om hvor lenge vi trenger å ha fyr på bålet.

Nasjonalparkstyret ønsker å redusere forbruk av ved i nasjonalparken. Både for å frigjøre midler til andre viktige formål i nasjonalparken.

Vil du vite mer om bålregler?

Følg linken under til Norsk Friluftslivs nettsider for å lære mer om bålregler i Norge.

 

https://norskfriluftsliv.no/pa-paskeaften-inntrer-balforbudet-i-norge/